Nordmenns handlemønster i dagligvarebutikkene er komplekst, påvirket av prissensitivitet, merkevarelojalitet, og økende utvalg av egne merkevarer (EMV). De tre store dagligvareaktørene NorgesGruppen, Coop og REMA 1000 dominerer markedet, og alle satser tungt på egne merkevarer for å tilfredsstille kundenes behov i en tid hvor matvareprisene stiger. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan kjente merkevarer, EMV-produkter som First Price og Prima, kundelojalitet og prissensitivitet former det norske dagligvaremarkedet.

Kjente merkevarer: Unilever, Orkla, Procter & Gamble, Mondelez og andre giganter

Kjente merkevarer fra store selskaper som Unilever, Procter & Gamble, Orkla og Mondelez har lenge hatt en sterk posisjon i Norge. Merkevarer som Nidar, Toro, Freia og Zalo oppleves av mange forbrukere som synonymt med kvalitet, og de representerer ofte trygghet i en hektisk hverdag. Mange nordmenn er lojale til kjente merkevarer og velger dem konsekvent, særlig innen dagligvarer som mat og husholdningsprodukter.

Disse store merkene er gjerne synonyme med kvalitet og pålitelighet. For eksempel har Orkla, med sitt brede spekter av produkter fra Grandiosa til Stabburet leverpostei, bygget en tilknytning til norske husholdninger gjennom flere generasjoner. Tilsvarende har produkter fra Mondelez, som Freia sjokolade, en sterk tilstedeværelse i det norske markedet. Denne tilknytningen gjør at merkevarene ofte blir foretrukket av kunder som søker etter produkter de kan stole på – men de konkurrerer stadig med dagligvarekjedens egne, rimeligere produkter.

Egne merkevarer (EMV): First Price, Coop Xtra og Prima

Egne merkevarer (EMV) spiller en stadig viktigere rolle for norske dagligvarekjeder. Dette er kjedenes egne produktserier som ofte tilbys til en lavere pris enn de store merkevarene, uten at det nødvendigvis går på bekostning av kvalitet. First Price fra NorgesGruppen, Coop Xtra fra Coop, og Prima fra REMA 1000 er tre ledende EMV-serier som er blitt populære blant prisbevisste forbrukere.

First Price er NorgesGruppens rimeligste serie og tilbyr et bredt utvalg av basisvarer til lav pris. Produktene finnes i alt fra meieriprodukter til hygieneartikler og kjøtt, og serien er kjent for å appellere til forbrukere som ønsker det billigste alternativet i hyllene. Tilsvarende tilbyr REMA 1000 sitt eget Prima-merke, som gir rimelige alternativer til flere husholdningsprodukter. Prima har etter hvert fått en sterk posisjon blant REMA 1000-kunder, som gjerne velger Prima for basisvarer og matlaging. Coop Xtra satser også tungt på EMV-produkter, som gjør det mulig for kundene å finne rimelige alternativer innen mat, drikke og hygiene.

Disse EMV-produktene skaper et alternativ for kunder som i større grad ønsker å redusere kostnadene ved dagligvarehandelen. Mange opplever også at EMV-merkene gir god verdi for pengene, og at kvaliteten stadig forbedres. Dette har gjort at mange prisbevisste forbrukere er villige til å bytte ut kjente merkevarer til fordel for EMV-produkter – særlig i tider med høye matpriser.

Kundelojalitet & merkevarelojalitet

Kundelojalitet er et sterkt konkurranseverktøy i det norske markedet, og både pris og lojalitetsprogrammer spiller en viktig rolle. REMA 1000, med sitt enkle og lavprisfokuserte konsept, har klart å skape lojalitet blant prisbevisste kunder, mens NorgesGruppens Meny tiltrekker seg kunder som verdsetter et bredere utvalg og ofte er mindre prisfølsomme. Coop er kjent for sitt medlemsprogram, der kundene får bonus på hvert kjøp og spesialtilbud, noe som bygger lojalitet og kan gjøre kundene mer tilbøyelige til å velge Coop Xtra-produkter over andre alternativer.

Merkevarelojaliteten er også høy blant kjente norske og internasjonale merkevarer. For eksempel foretrekker mange å kjøpe Tine-melk, selv om EMV-alternativer kan være rimeligere. Denne lojaliteten kan imidlertid utfordres når prisforskjellene blir for store, og enkelte kunder vil da kunne prøve EMV-produkter som et rimeligere alternativ. Samtidig forblir mange forbrukere lojale til spesifikke merker innen produkter de opplever har en spesielt høy kvalitet, som for eksempel Zalo for oppvaskmiddel eller Freia for sjokolade.

Prissensitivitet og økende behov for billigere alternativer

Prissensitiviteten blant norske forbrukere har økt betydelig de siste årene, særlig etter en periode med kraftige prisøkninger på mat og andre nødvendighetsvarer. Dette har gjort at mange kunder i dag aktivt sammenligner priser og velger det rimeligste alternativet, noe som forklarer den store populariteten til EMV-produkter som First Price, Prima og Coop Xtra.

Kampanjer og tilbud er også viktige for forbrukerne, og mange benytter seg av rabattprogrammer som NorgesGruppens Trumf, REMA 1000 sin Æ-app, og Coop-medlemskapet for å redusere kostnadene. For prissensitive kunder er slike tilbud viktige og kan ofte avgjøre hvilken kjede de velger, og hvilket produkt de legger i handlekurven.

Balansen mellom kjente merker og egne Merkevarer

Forbrukervanene i norske dagligvarebutikker reflekterer et marked der pris, kvalitet og lojalitet spiller en avgjørende rolle. Kjente merkevarer har lenge hatt en sterk posisjon i Norge, men presses nå av dagligvarekjedens egne merkevarer, som tilbyr rimelige alternativer til prisbevisste kunder. EMV-produktene, som First Price, Prima og Coop Xtra, utfordrer de etablerte merkene ved å tilby god verdi for pengene og fleksible alternativer i en tid der mange må stramme inn på forbruket.

Dagligvarekjedene vil trolig fortsette å styrke sine egne merkevarer, samtidig som kjente merkevarer må jobbe hardt for å opprettholde kundelojaliteten. I dette dynamiske markedet har norske forbrukere mer valgfrihet enn noensinne, men må samtidig balansere ønsket om kvalitet med et behov for kostnadskontroll.

Handler man mer på tvers av kjedene enn tidligere?

De siste årene har det ogsåp blitt stadig vanligere for norske forbrukere å velge dagligvarekjeder basert på spesifikke tilbud, produktsortiment og pris på utvalgte varer. Der man tidligere gjerne var lojal til én kjede, ser man nå at flere og flere handler på tvers av butikker for å dra nytte av prisforskjeller og tilbud. I stedet for å ta hele handlelisten på én gang i én butikk, handler mange strategisk, for eksempel å kjøpe basisvarer som meieriprodukter og tørre matvarer på lavprisbutikker som REMA 1000 eller Kiwi, mens de handler ferske råvarer og spesialprodukter hos Meny eller Coop Mega. Denne tilnærmingen gir kundene mer fleksibilitet og mulighet til å få mest mulig ut av matbudsjettet.

Kampanjer og tilbud spiller en viktig rolle i denne utviklingen. Butikkenes lojalitetsprogrammer, som Trumf hos NorgesGruppen og Æ hos REMA 1000, har gjort det enklere for forbrukerne å sammenligne priser og tilpasse handlingen etter de beste tilbudene. Spesielt i økonomisk usikre tider blir prisbevisstheten mer fremtredende, og forbrukere er mer tilbøyelige til å endre handlevaner for å spare penger.

Fleksibiliteten til å handle på tvers av kjedene viser også at mange forbrukere ikke er like lojale som før. Selv om REMA 1000, Kiwi, og Coop alle har faste kundebaser, er det flere som nå velger kjede basert på ukens tilbud og spesialtilbud, noe som tyder på at norske kunder blir mer tilpasningsdyktige i sine handlevaner. Dette gjør at dagligvarekjedene må konkurrere ikke bare på totalopplevelsen, men også på prisen på utvalgte varer og kampanjer for å tiltrekke seg flere kunder.

Ja, forbrukere handler mer på tvers av kjedene enn tidligere

Dette er drevet av en kombinasjon av prisbevissthet og behovet for å finne produkter som passer både budsjett og preferanser. Tidligere lojalitet til én dagligvarekjede har blitt mindre viktig for mange, og i stedet baserer flere nordmenn nå sine handlevaner på hvilke produkter og tilbud som gir mest for pengene. Det er blitt vanlig å handle basisvarer som melk, brød og dagligdagse matvarer hos lavpriskjeder som REMA 1000 og Kiwi, mens kunder ofte velger Meny, Coop Mega eller til og med spesialbutikker som Jacobs når de søker et bredere sortiment, høyere kvalitet eller spesialprodukter. Denne fleksibiliteten gjør at forbrukerne kan utnytte prisforskjellene som finnes mellom kjedene og tilpasse sin handel ut ifra ukens tilbud.

Sosiologi og status i valg av butikk. Kiwi kontra Meny og Jacobs

Valg av dagligvarekjede har også en sosial dimensjon som reflekterer identitet og status. Sosiologisk sett kan butikkvalg symbolisere mer enn bare praktiske og økonomiske preferanser – det kan også knyttes til sosiale markører og verdier. Kiwi og REMA 1000, som er kjent for sine lave priser og enkle sortimenter, tiltrekker seg kunder som verdsetter pris og effektivitet. For mange er det å handle her en del av en bevisst, nøktern holdning til økonomi, og det kan oppleves som et praktisk valg som signaliserer at man prioriterer god økonomistyring.

På den andre siden finner vi kjeder som Meny og Jacobs, som tilbyr eksklusive, høyere prissatte produkter og et bredere sortiment av ferske og spesialiserte varer. Kundene som handler på slike butikker, kan ofte være motivert av kvalitet og matglede, og valget kan reflektere en større interesse for mat og en vilje til å investere i råvarer av høy standard. For mange signaliserer det å handle hos Meny eller Jacobs en verdsettelse av kvalitet og et ønske om en mer individuell handleopplevelse. Dette kan også være en måte å uttrykke status på, der man gjennom butikkvalget markerer en livsstil som verdsetter kvalitet og har et høyere forbruk.

Denne dynamikken understreker hvordan dagligvarehandel i dag ikke bare handler om pris og praktiske valg, men også kan reflektere sosial identitet og personlige verdier. Dermed har dagligvarekjeder som både satser på lavpris og høy kvalitet funnet sine nisjer i det norske markedet, og de appellerer til ulike kundesegmenter med både økonomiske og sosiale hensyn.

Norske forbrukervaner i dagligvaremarkedet reflekterer et komplekst bilde av prissensitivitet, lojalitet og sosiale markører. Nordmenn handler mer på tvers av kjedene enn før, noe som gjør det mulig å få best mulig verdi gjennom kombinasjoner av kjente merkevarer og egne merkevarer som First Price og Prima. Samtidig viser valg av butikk, som Kiwi eller Meny, ofte mer enn kun økonomiske hensyn – det kan også være en måte å uttrykke sosiale preferanser og verdier på. Der lavpriskjeder som REMA 1000 og Kiwi står som et symbol på nøkternhet og praktisk tenkning, kan valg av Meny eller Jacobs signalere en verdsettelse av kvalitet og matopplevelse. Totalt sett viser denne utviklingen hvordan norske forbrukere tilpasser seg et dynamisk marked, hvor både økonomiske og sosiale hensyn er avgjørende for handleopplevelsen og valgene de tar i hverdagen. Samtidig vil dagligvarekjedene trolig fortsette å konkurrere intensivt for å tiltrekke seg lojale kunder og beholde posisjonen i et dynamisk marked der forbrukerne stadig tilpasser seg.