I et samfunn preget av sosiale medier og digital fremvisning har vi sett en utvikling der fasade ofte prioriteres over substans. Fenomenet “Strava Jockeys” er et slående eksempel på dette. Begrepet refererer til personer som bruker treningsappen Strava – opprinnelig laget for å spore treningsøkter – ikke bare for å forbedre sin egen helse, men også for å vise frem prestasjonene sine til et publikum.

Gjennom Strava og andre digitale plattformer ser vi en trend der den egentlige verdien av aktiviteten ofte overskygges av hvordan det hele blir iscenesatt for omverdenen. Fra et sosiologisk perspektiv kan dette knyttes til hvordan forbruk, identitet og sosial status spiller sammen i dagens samfunn.

Hva er Strava og hva er en “Strava Jockey”?

Strava, en populær app blant løpere, syklister og andre treningsentusiaster, er i utgangspunktet et verktøy for å registrere og analysere treningsøkter. Men med muligheten til å dele øktene offentlig, har det også blitt en plattform hvor brukerne kan skryte av prestasjonene sine til andre.

“Strava Jockeys” er mennesker som tilbyr å løpe mot betaling for andre. Jockeys brukes av de som setter treningsøkter og prestasjoner på en digital scene for å samle likes, kommentarer og oppmerksomhet, ofte uten å ta hensyn til hva treningen egentlig gir dem, annet enn sosial validering. Kjøpere av såkalte jockeys har som mål å opprettholde et bilde av å være “aktive” og “sunne” framfor å fokusere på personlig utvikling, helse eller langvarige resultater.

Sosiologisk perspektiv på selviscenesettelse

Forbrukersosiologi fokuserer på hvordan mennesker skaper identitet og sosial mening gjennom forbruk, inkludert immateriell forbruk som trening og digital fremvisning. Strava og andre treningsapper har blitt plattformer der individet iscenesetter sitt eget liv, ikke nødvendigvis for sin egen del, men for å vise det til andre. Dette kan sees på som en form for “symbolsk forbruk,” hvor aktiviteten i seg selv blir mindre viktig enn hvordan den oppfattes av andre. Treningsdata og resultater blir en form for sosial valuta, som brukerne utveksler for sosial anerkjennelse.

I et bredere forbrukersosiologisk perspektiv kan vi trekke paralleller til konseptet om «fremvisningsforbruk». Dette handler om å kjøpe eller delta i aktiviteter for å vise fram sin status eller livsstil. Ved å benytte “Strava Jockeys” blir treningsøktene et verktøy for å bygge en ønsket identitet, hvor velvære, disiplin og prestasjon symboliseres gjennom digital deling. Det handler ikke bare om å være sunn eller aktiv, men om å vise verden at man er det.

Fasade og performativ identitet

Sosiale medier og apper som Strava gir oss nye arenaer for å bygge og vise frem vår identitet. Pierre Bourdieu, en kjent sosiolog, snakket om “symbolsk kapital” – hvor ikke bare penger og materiell rikdom, men også aktiviteter og opplevelser kan gi status. I tilfellet med Strava Jockeys er det ikke bare treningsinnsats, men også måten den presenteres på, som gir sosial verdi. Treningsøkter blir en form for symbolsk kapital når de vises frem for å signalisere en aktiv og sunn livsstil. Denne iscenesettelsen av identitet kalles “performativ identitet,” hvor det å gjøre noe offentlig handler mer om hvordan det oppfattes enn om den indre verdien av aktiviteten.

Forbrukeratferd og sosial validering

Forbrukeratferd i digitale rom er ofte drevet av ønsket om sosial validering. På Strava betyr dette at brukere kan føle seg presset til å delta i treningsøkter som de kanskje ikke ville ha gjort ellers, bare for å opprettholde en bestemt fasade. Den sosiale dynamikken på plattformen, med likes, kommentarer og rangeringer, skaper en form for ytre motivasjon der handlingene ikke nødvendigvis er drevet av indre ønsker, som forbedret helse eller personlig tilfredsstillelse. I stedet for å fokusere på den langsiktige verdien av trening, blir målet å oppnå kortsiktig sosial belønning.

Denne typen atferd kan sammenlignes med andre typer fremvisningsforbruk, som når folk kjøper luksusvarer for å vise frem sin økonomiske status. Her blir treningsøktene et produkt man kan “vise frem” digitalt for å få anerkjennelse, i stedet for at treningen har en dypere verdi. Dette kan føre til en overfladisk tilnærming til aktiviteter som egentlig skulle gi personlig tilfredsstillelse, helse eller velvære.

Konsekvenser

Den fasadefokuserte forbrukeratferden som observeres med bruken av “Strava Jockeys” har flere konsekvenser. For det første kan det lede til at treningsøktene mister sin egentlige verdi. Når trening primært handler om hvordan det fremstår for andre, risikerer man at det ikke gir de helsemessige eller personlige gevinstene det kunne ha gjort. I tillegg kan det skape en ond sirkel der brukere hele tiden føler at de må prestere bedre eller gjøre mer for å opprettholde sin digitale identitet, noe som kan føre til overtrening, stress eller mangel på motivasjon.

Videre speiler dette en større trend i forbrukeratferd der substans blir nedprioritert til fordel for fasaden. Det er ikke lenger nok å være tilfreds med egne resultater – man må vise dem frem og få sosial validering for å føle at man har oppnådd noe. Dette gjelder ikke bare trening, men også i andre aspekter av livet, som kosthold, mote og teknologi. Det vi konsumerer og viser frem, blir en måte å bygge vår identitet på i det digitale samfunn.

Vi har sett dette tidligere…

For mange er ikke lenger trening bare en personlig aktivitet for helse og velvære – det er en måte å vise frem status og identitet på gjennom sosiale medier. I et samfunn der fasade ofte prioriteres over substans, må vi spørre oss selv: Trener vi for å forbedre oss selv, eller for å imponere andre? Ved å reflektere over denne typen forbrukeratferd kan vi kanskje finne en mer balansert tilnærming, der substansen – den egentlige verdien av det vi gjør – blir like viktig som fasaden vi viser utad.

Fenomenet som nå har dukket opp er imidlertid ikke nytt. Vi har tidligere sett hvordan influensere faker privatflyturer og ferier for å fremstå velstående eller bli mer interessante for følgerne sine. Dette har også blitt avslørt. Vi vet også at det ofte blir en kamp om å tjene mest og ha de største materielle godene. Mange har i dag et usunt forhold til materielle og immaterielle verdier, og er villig til å strekke seg langt for å oppnå sosial status. Dette forteller mye om hvordan forbruk og identitet er tett sammenvevd i dagens samfunn – og ikke minst hvilken negativ effekt det har.