I dagens samfunn er sosial tilhørighet et tema som mange av oss forholder oss til, enten vi er bevisste på det eller ikke. For meg har det alltid handlet om å finne min egen plass innenfor de gruppene som virkelig betyr noe for meg. Jeg har alltid følt en sterk tilknytning til mine nærmeste vennegjenger – både privat og profesjonelt, der jeg kjenner en dyp følelse av felleskap.
Sosial tilhørighet som sosiologisk fenomen
Sosiologien gir oss et rammeverk for å forstå hvordan mennesker strukturerer sine liv rundt tilhørighet til grupper. Vi mennesker er flokkdyr som naturlig søker etter fellesskap og ønsker å passe inn. Sosial tilhørighet har blitt beskrevet som en essensiell faktor for hvordan vi som individer finner mening og struktur i våre liv. Men i motsetning til det mange sosiologiske teorier hevder, føler jeg ikke det samme presset for å være en del av «alle» grupper. Min opplevelse av sosial tilhørighet er selektiv. Jeg verdsetter fellesskapet jeg har med de menneskene jeg virkelig bryr meg om, men opplever ikke et behov for å utvide denne sirkelen særlig mer annet enn profesjonelt – hvor det da holdes profesjonelt.
For meg er det en større tilfredsstillelse i å være tro mot meg selv og mine nærmeste, heller enn å prøve å tilpasse meg bredere sosiale normer. Sosiologer som Pierre Bourdieu har vist hvordan vår sosiale kapital – de ressursene vi bygger gjennom relasjoner og tilhørighet – kan påvirke vår posisjon i samfunnet. Jeg har valgt å investere min «sosiale kapital» der den gir meg mest verdi: i mine nærmeste bånd.
Forbrukeratferd og tilhørighet
Forbrukeratferd er nært knyttet til vår følelse av sosial tilhørighet. Mange velger produkter, tjenester, og opplevelser for å tilpasse seg normer og skape tilknytning til spesifikke grupper. Dette handler ofte om å signalisere sin sosiale posisjon gjennom konsum. Men akkurat som med mine sosiale bånd, er mitt forbruk også selektivt. Jeg er mer opptatt av å kjøpe produkter og tjenester som resonnerer med hvem jeg er, ikke hva som er «in» akkurat nå. For eksempel investerer jeg overskuddslikviditeten min i aksjer og fond på børs, istedenfor å sløse det bort på tull for at folk jeg ikke vet hvem er skal anse meg som suksessfull. Hvilken avkastning det å bli ansett som noe gir, det er ikke godt å vite – likevel giver mange etter nettopp dette.
Dette kan for eksempel sees i hvordan folk gjerne velger merkevarer som Nike eller Apple for å passe inn i spesifikke forbrukerkulturer. FOMO – «fear of missing out» – spiller en stor rolle her. Mange føler på presset til å delta i trender og kjøpe produkter for ikke å bli ekskludert fra fellesskapet. Men jeg har aldri følt på dette presset i voksen alder. Jeg har kjent FOMO som ungdom, men det handlet mer om å ha den feteste «jibbe-stilen» og det feteste skateboardet og twin-tippene fremfor de dyreste merkeveskene. For meg handler forbruk om å finne noe som virkelig representerer min autentiske identitet, heller enn å følge massene.
Jeg eier dyre klær, men det handler om at det er komfortable klær og klær jeg kan ha lenge. For eksempel kjøpte jeg en kaptein-hatt fra Paul & Shark fordi den var kul, men den har ingen funksjon i det daglige. Den er bare kul. De færreste vet også at jeg eier den. Jeg eier et par dyre mekaniske klokker som jeg sjelden bruker lenger, men forhåpentligvis varer de livet ut med godt vedlikehold.
FOMO: Mangelen på frykt for å gå glipp av noe
FOMO er en følelse som har blitt et sosialt fenomen i vår digitale tidsalder. Sosiale medier har skapt en konstant sammenligning med andres liv, noe som kan føre til en følelse av utilstrekkelighet. Men igjen er dette en følelse jeg aldri har opplevd i voksen alder. Jeg har aldri kjent behovet for å være en del av alle begivenheter, alle diskusjoner eller alle opplevelser som svirrer rundt meg.
For meg er det langt viktigere å være tro mot meg selv. Jeg finner større glede i å dyrke de få, men dype relasjonene jeg har, enn i å forsøke å delta i alt. Dette kan kanskje virke unormalt i en tid der vi bombarderes med inntrykk om at vi bør være overalt og gjøre alt for å være «med.» Men jeg tror at å forstå hva som virkelig betyr noe for deg, og stå i det, gir mer tilfredshet enn å prøve å være en del av alt.
Det er deilig å bare ta det med ro og gi litt faen i hva som skjer rundt deg. Det er mye man kunne gjort, men da tror jeg at jeg hadde gått fra vettet om jeg skulle tatt del i alt hele tiden. Kunsten å si NEI til ting og ta grep om eget liv og egne valg.
Autentisitet i en verden av påvirkning
Autentisitet er et begrep som ofte brukes i sammenheng med personlig merkevarebygging og selvutvikling, men for meg er det en grunnleggende måte å være på. Jeg er ikke opptatt av å vise frem et falskt bilde av meg selv for å passe inn. Jeg verdsetter min egen unikhet og søker å opprettholde en sterk følelse av identitet, uansett hvordan verden utenfor måtte endre seg.
Sosiologien viser oss at vi alle påvirkes av våre omgivelser, men jeg tror også det er mulig å stå i en autentisk tilværelse uten å la seg forme for mye av ytre forventninger. Min opplevelse av sosial tilhørighet er ikke basert på FOMO eller på å oppnå sosial status gjennom overfladiske relasjoner, men heller på å dyrke de dype båndene som virkelig betyr noe.
En viktig del av menneskers liv
Sosial tilhørighet er en viktig del av menneskers liv, men det betyr ikke at vi alle må søke bred aksept og inkludering i alle sammenhenger. For meg handler det om å finne de relasjonene som virkelig betyr noe og investere i dem, samtidig som jeg opprettholder en følelse av autentisitet. Jeg opplever ingen FOMO, og jeg ser heller ingen grunn til å føle på det. I stedet fokuserer jeg på det som gir meg personlig tilfredsstillelse: ekte relasjoner, ekte valg, og ekte tilhørighet – både profesjonelt i næringslivet og privat.
Legg igjen en kommentar